Generalsekretær i Nordisk ministerråd
Dagfinn Høybråten
Kjære Dagfinn Høybråten.
Det er din posisjon og det positive inntrykk som vi islendinger har av deg, som er bakgrunnen for at jeg skriver dette brevet til deg.
Vedlegg 1 er et brev som jeg fikk fra FNs hovedkvarter og undertegnet av fru Amina J. Mohammed som er spesialrådgiver for utviklingsplanlegging for FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Der henstilles det til meg å gjøre det som står i min makt for at de bestemmelser som FN har vedtatt i sitt program for de kommende femten år, skal oppfylles.
Årsaken til at denne henstillingen rettes til meg, er at jeg i de foregående år har tatt initiativet til at islandske myndigheter og vi islendinger skal gjøre den internasjonale arena oppmerksom på de problemer som er knyttet til nervesystemet, og på hvor nødvendig det er at verdens nasjoner går sammen om å starte en internasjonal aksjon for å øke forståelsen for hvordan nervesystemet fungerer. Jeg vil be deg lese det som jeg sender vedlagt, og vurdere om du ikke synes det ville bli satt pris på dersom de nordiske land tar initiativet til at den del av artikkel 26 i FNs nye politiske erklæring om bærekraftig utvikling som angår nervesystemet (vedlegg 2), blir tatt opp.
Dersom du gjør det, vil jeg be deg ta initiativet til at det blir gjort. Som du vet samarbeider de nordiske land i dag om ryggmargsskader, som jo er en del av nervesystemet. Det ville derfor bli verdsatt dersom de nordiske land ville utvide sin virksomhet i nervesystemets interesse og rekke FN en hjelpende hånd i arbeidet med å implementere den nye bestemmelsen om nervesystemet som verdens ledere vedtok å ta inn i organisasjonens nye program. Etter min mening ville det være det beste for menneskeheten dersom de nordiske land opprettet en egen arbeidsgruppe som hadde som oppgave å se på de forskningsresultater for nervesystemet som allerede nå eksisterer, og undersøke hvordan man kan tvinne sammen disse kunnskapene for å få en bedre forståelse for hvordan nervesystemet virker. Den viktigste grunnen til at det er så vanskelig å finne måter å kurere nervesystemet på, ved f.eks. psykiske lidelser, Alzheimer, epilepsi, Parkinson, MS, MND, ryggmargs- og hjerneskader som følge av ulykker mm., er at legevitenskapen ikke har full forståelse av hvordan nervesystemet fungerer.
Ingen av de forannevnte sykdommer vil bli kurert før legevitenskapen har fått bedre forståelse av nervesystemet. Og i den forbindelse er det absolutt nødvendig for den internasjonale nevrovitenskapen å få politisk hjelp fra det internasjonale samfunn.
For vel tjue år siden havnet min datter i en bilulykke og ble lam. Siden da har jeg fulgt godt med i det som skjer innen vitenskapen internasjonalt når det gjelder nervesystemet. Jeg har hele tiden vært overbevist om at de grunnleggende kunnskaper som er nødvendig for at det skal bli mulig å kartlegge på en bedre måte virksomheten til nervesystemet, allerede nå er til stede. I århundrer har vitenskapsmenn grublet over og forsket på nervesystemet. Et eller annet sted i denne fortidskunnskapen tror jeg det skjuler seg opplysninger som kan være til nytte. Det var derfor en stor glede for meg da det ble klart at vitenskapskvinnen Tu Youyou, som er en av dem som har vært nominert til nobelprisen i medisin i år, fant grunnleggende opplysninger i et 1600-år gammelt håndskrift som hun kunne bruke til å utvikle legemiddelet Artemisinin mot malaria. Dette sier oss at historien tar vare på alle svar, og at det er nødvendig å se til fortiden for å kunne fortsette fremover.
Jeg heter Auður Guðjónsdóttir og er mor til tre døtre, hustru og bestemor. Jeg er utdannet sykepleier og har jobbet som det i hele mitt yrkesaktive liv. Siden min datters ulykke har jeg vært engasjert i arbeidet for ryggmargs- og nerveskadde på Island, i Norden og globalt. Jeg stod f.eks. bak det at Nordisk ministerråd vedtok å gjøre ryggmargsskader til en prioritert sak i 2013. Likeledes var det jeg som stod bak at det ble holdt et ekspertmøte om ryggmargsskader på Island i 2014 da Island hadde formannskapet i Nordisk råd, og at Islands helseminister Kristján Þór Júlíusson informerte de andre nordiske helseministre om dette den 9. september i år.
Det var også jeg som tok initiativet til at det islandske alltinget fattet et vedtak om metoder til kurering av ryggmargsskader i 2014. (Vedlegg 3) Likeledes har jeg tatt initiativet til at islendinger og islandske myndigheter har engasjert seg for nervesystemet i FN.
Kjære Dagfinn Høybråten.
Til slutt sender jeg vedlagt 4 kapittel av 70 fra rapporten til FNs generalsekretær, «The Road to Dignity by 2030». Der kommer generalsekretæren med en oppfordring om at de neste målsettinger for en bærekraftig utvikling også må ta tak i nervesykdommer og nerveskader.
Beste hilsen
Auður Guðjónsdóttir (sign.)
Styreleder i Islandsk ryggmargsskadeorganisasjon
Nesbali 56, IS-170 Seltjarnarnes, Island
Tlf: +354 562 4925 og +354 897 4925
E-post:
audur@isci.is
isci@isci.is
Nettside: www.isci.is
